Ante Gotovina
| Ante Gotovina Andrija Grabovac | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1955 (69 år) Tkon, Zadar fylke | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militært personell | ||
| Nasjonalitet | Kroatia Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Frankrike (1979–) | ||
| Utmerkelser | Ante Starčevićs orden | ||
| Troskap |  Frankrike 1974–1979 Kroatia 1991–1995 | ||
| Våpenart | Fremmedlegionen, Kroatias Nasjonalgarde, Kroatias hær | ||
| Militær grad | Generaloberst | ||
| Enhet |  Fremmedlegionen Kroatias Nasjonalgarde Kroatiske hær | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten[1] | ||
| Deltok i | Kroatiakrigen, Operasjon Maslenica, Operasjon Storm | ||
Ante Gotovina (født 12. oktober 1955 i Općina Pakoštane på øya Pašman ved Zadar) er en tidligere fremmedlegionær og senere kroatisk generalløytnant (general pukovnik). Han deltok på kroatisk side under jugoslaviakrigene.
I 2011 ble han dømt for krigsforbrytelser som ble begått i 1995 under Kroatia-krigen,[2] men ble frikjent av ankedomstolen ved FNs Jugoslavia-domstol i november 2012.[3]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gotovina vokste opp i den lille byen Pakoštane på Dalmatiakysten av dagens Kroatia. Allerede som 16-åring forlot Gotovina hjemstedet og det da kommunistiske Jugoslavia for å ta hyre på et handelsskip.
Fremmedlegionær og tiden etter
[rediger | rediger kilde]Kort tid senere meldte han seg inn i den franske Fremmedlegionen under pseudonymet Andrija Grabovac. Etter opplæring i Pau, ble han med i 2e Régiment Étranger de Parachutistes (2e REP), et fallskjermregiment stasjonert i Calvi på Korsika, og deltok i aksjoner i blant annet Djibouti og i slaget om Kolwezi i mai 1978 i det daværende Zaïre, samt i aksjoner i Elfenbenskysten. Han ble etter hvert sjåfør for regimentets øverstkommanderende, oberst Philippe Erulin.
Han ble i Fremmedlegionen fram til 1979, og fikk da med graden caporal-chef etter fem års tjeneste tilbud som 24-åring om fransk statsborgerskap og reiste til Argentina og Guatemala som militærinstruktør for paramilitære styrker.
Han arbeidet deretter i Frankrike for ulike private sikkerhetsfirmaer, som også skal ha vært involvert i kriminalitet.[4] Han var tilsluttet den høyreekstremistiske kretsen til Jean-Marie Le Pens parti Front national.
Etter å ha blitt løslatt fra en dom på fem års fengsel fra 1986 for væpnet ran, kidnapping og utpressing av en fransk industrileder, vendte han i 1991 tilbake til Kroatia, som på dette tidspunktet hadde erklært uavhengighet fra Jugoslavia.
Kroatia-krigen
[rediger | rediger kilde]
Gotovina gikk inn i den kroatiske nasjonalgraden (Zbor narodne garde) da han kom tilbake til Kroatia. Dette var den første militære enheten som ble dannet i landet, og dannet basisen for den senere kroatiske hæren. Han viste seg som en effektiv kommandant, og hadde i motsetning til de fleste andre, også erfaring fra væpnet kamp. Han kjempet i det vestre Slavonia. De øvre kommandantene la merke til ham, så da den kroatiske hæren ble opprettet i 1992, ble han utnevnt til oberst i denne.
Han var med på planleggingen og gjennomføringen av Operasjon Maslenica, som sikret kroatisk kontroll over Dalmatia.
I 1994 var han utnevnt til generalmajor og kommandant over militærdistriktet i Split. Her ledet han kampene mot den bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladić inne i Bosnia-Hercegovina. Utover sommeren 1995 sto han for erobring av stadig nye området både innen Bosnia-Hercegovina og Kroatia, og lyktes gjennom dette å omringe Knin, som var hovedstaden i den serbiske utbryterrepublikken Republika Srpska Krajina inne i Kroatia.
Krigsforbrytertiltale
[rediger | rediger kilde]
Offensiven mot Knin ble kalt Operasjon Storm (kroatisk: Operacije Oluja) og Gotovina ble i 2001 tiltalt for krigsforbrytelser som ble begått under denne i dagene 4.-6. august 1995.[2]
I de fem dagene som offensiven varte gikk hans soldater systematisk til verks mot hovedstaden for utbryterrepublikken Republika Srpska Krajina Knin og landsbyene i regionen. Minst 150 serbere[5] ble drept og flere hundre forsvant i operasjonen. Ofrene for de kroatiske soldatene ble slått, torturert, skutt og brent til døde i landsby etter landsby, ifølge tiltalebeslutningen fra Haag. Den 6. august 1995 ble en flyktningkolonne beskutt av de kroatiske styrkene.
Mellom 150 000 og 250 000 sivile serbere ble drevet på flukt fra området.[4][5]
I juli 2001 anmodet Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) den kroatiske regjeringen om at Gotovina og Mladen Markač ble arrestert, mistenkt for krigsforbrytelser. I tiden fram til 2005 stod Gotovina i mot press fra særlig USA og Den europeiske union (EU) og å overgi seg. Sjefanklageren ved krigsforbrytertribunalet, Carla del Ponte, hevdet i september 2005 at hun satt med informasjoner om at han ble holdt skjult i et fransiskanerkloster i Kroatia eller Bosnia-Hercegovina en lengre periode. Talsmannen for Den hellige stol, Joaquín Navarro-Valls, etterspurte dokumentasjon for påstandene for å kunne bistå i en eventuell utlevering, men disse ble ikke overlevert.[6]
Interpol utsendte arrestordre på ham og USA utlovet en belønning på 5 millioner amerikanske dollar for hans arrestasjon. Manglende vilje til å finne og utlevere Gotovina var en medvirkende årsak til at EU i mars 2005 etter initiativ fra Storbritannia og Nederland utsatte medlemskapsforhandlinger med Kroatia.[5]
Arrestasjon og dom, anke og frifinnelse
[rediger | rediger kilde]7. desember 2005 ble Gotovina arrestert av spansk politi og spesialstyrker ved Playa de las Américas på Kanariøyene.[5] Han var da i besittelse av to falske kroatiske pass. Han ble umiddelbart fraktet til Madrid hvor han ble fengslet i påvente av kjennelse for utlevering til krigsforbrytertribunalet i Haag. Spansk politi opplyste senere at de hadde overvåket ham i flere dager før arrestasjon, etter å ha fått tips fra den kroatiske etterretningstjenesten.[5] som hadde avlyttet ektefellen Dunjas telefon.
10. desember samme år ble han fraktet til Haag og framstilt for tribunalet to dager senere. Det ble reist følgende tiltale mot ham:[2]
- Anklager og arrestasjoner på grunnlag av politisk, etnisk eller religiøst grunnlag, deportering og andre umenneskelig behandling, innen for rammen av bestemmelsene om forbrytelse mot menneskeheten.
- Andre umenneskelig handlinger,også innenfor rammen av bestemmelsene om forbrytelser mot menneskeheten.
- Mord, innenfor rammen av bestemmelsene om krigens lover.
- Plyndring av offentlig og privat eiendom, ødeleggelser av byer og annen bebyggelse, innenfor rammen av bestemmelsene om krigens lover.
Rettsforhandlingene begynte 11. mars 2008 og disse ble avsluttet i september 2010. Det falt dom 15. april 2011, der Gotovina ble funnet skyldig i syv av åtte tiltalepunkter og dømt til 24 års fengsel.[7] Under behandlingen ved ankedomstolen ble han frikjent i november 2012.[3][8] Aktoratet meddelte at avgjørelsen ikke vil bli anket videre og frifinnelsen er derfor endelig.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.icty.org/case/gotovina/4.
- ^ a b c UN ICTY - tribunalets nettsider Besøkt 17. april 2011
- ^ a b To kroatiske offiserer frikjent i Haag
- ^ a b «When France protected on-the-run Balkan war lords» Le Journal 12. mars 2011
- ^ a b c d e «Krigsforbryter arrestert på Kanariøyene» Aftenposten 12. desember 2005
- ^ «UN prosecutor sparks fury with claim Vatican is hiding alleged war criminal» Arkivert 30. april 2011 hos Wayback Machine. Ezilon.com 21. september 2005, besøkt 17. april 2011
- ^ «Dømt til 24 års fengsel for krigsforbrytelser» Dagbladet 15. april 2011
- ^ «Appeals Chamber Acquits and Orders Release of Ante Gotovina and Mladen Markač», Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, 16. november 2012.
- ^ «Hague war court acquits Croat Generals Gotovina and Markac», BBC News, 16. november 2012.